Venter på postmannen.

Vi hadde dessverre ikke musikken til Carpenters på full guffe (hey, mister postman) eller Elvis (Return to sender), men vi hadde behov for å komme i kontakt med postmannen. Siden han kjører raskt forbi (som regel) ved 11- 11.30- tiden, fant vi at det var lurt å vente i innkjørselen ved postkassen vår.
Hvorfor i all verden skulle vi ha tak i postmannen, kan du kanskje spørre. Jo, det har seg slik at foregående eier har benyttet postkassen hele tiden, men har ikke vært og hentet noe av posten siden i fjor høst. Tidligere i vinter sortere vi ut reklamen - og nå i pinsen måtte vi faktisk tømme kassen fordi den var mildt sagt stappfull. Nå var posten pent sortert - og alle merket med retur til avsender. Vi ønsket kontakt med postmannen for å gi beskjed om at forrige eier ikke skal ha post hit og vi håpet også på at postmannen kunne ta med den store posen med post.
Det var litt komisk å sitte i vegkanten. Foruten undertegnede, satt også min søster og mor her og ungene. De som kjørte forbi vår litt pussige stand, lurte vel på om vi planla loppis eller tenkte å selge noe.
Men så kom postbilen - og alle, til og med modern med rullatoren stilte seg i veien slik at han rett og slett måtte stoppe. Vår lokale postmann viste seg å være en hyggelig mann som tok med seg posen. Nå har vi merket postkassa med eget navn. I tillegg står det en beskjed i lokket om at post til forrige eier ikke skal legges hit lengre.