Godt naboskap er viktig. Vi har gode naboer både hjemme – og
her på stugan – til gjensidig nytte og hygge. Midt i dette svenske landskapet
har vi faktisk 3 naboer som er norske og en svensk nabo. Sistnevnte er
fastboende i motsetning til oss nordmenn – som ferierer her. Rett over veien
ligger skolen som nå er til salgs. Naboskapet med eierne der er bortimot ikke
eksisterende. De bor ikke der selv og etter et mislykket forsøk i fjor sommer
på å lage et overnattingssted, har de gitt opp den drømmen og har lagt ut
skolen for salg. Huset rett nedenfor oss er et skikkelig spøkelseshus. Det sies
at paret som bodde der hadde pusset opp huset, men så skar forholdet seg og de dro
begge. Huset ble etterlatt og her har visstnok radiatorer sprukket og forfallet
er påtakelig. I innkjørselen vokser det et bjørketre som nå er ca. 1 ½ meter
høy – og hagen er et villniss, en riktig jungel. Det var vel i grunnen
erkjennelsen av at vi ville få et godt naboskap som var en av årsakene til at
vi kjøpte vårt feriehus. For naboene midt imot, var de som tipset om huset som
ble vårt. De hadde – i motsetning til oss, kjøpt et vel møblert hjem. Vi hadde
en bokhylle og et salongbord etter forrige eier. Av våre trivelige naboer arvet
vi en flott dobbeltseng i fjor. Og nå i går, så fikk vi jammen et skap, et
skikkelig naboskap – fra en nabo til en annen. Skapet hadde stått der fra før
de flyttet inn og nå skulle de bytte det ut. Om vi ville ha det? Klart vi
ville. I går var det vi og naboene som bar naboskapet i lag fra dem og opp til oss. Marit så også til at Einar monterte skapet skikkelig. Naboskapet har fått en flott plass midt
imellom kjøkken og lillestua. Endelig ble det plass til alle vinglassene våre. Hvilken
lykke! Til nå har de vært pakket ned i esker etter hver bruk. Nå er de pent
plassert på geledd i det flotte naboskapet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar