Vinter i Baskeri



finsk tømmer i uforedlet og foredlet form - langs veien til stugan

Liten fare for rushtrafikk

Egentlig skulle vi reise hjemmefra onsdag ettermiddag etter jobb. Planen var å gå tidlig, men Nina klarte ikke å bli tidlig ferdig, og kom seg ikke fra jobb før klokka var vel passert fire. fire. Tanken om å dra rett etter jobb ble skrinlagt. I et kort familieråd under middagen en times tid senere, bestemte vi oss for å pakke bilen ferdig - og gå tidlig til sengs og få en tidlig kjørestart neste morgen. Det var nok en lur ide. Alle var trette og slitne etter hektisk uke.  

Torsdag 28.2 kl. 0600 dro vi hjemmefra. Det var bare veier til Skibotn, snøbyger over grensen og så ble det flott vær og fine vegforhold. Frokost spiste vi i bilen. En kort stopp ble det i Mounio – litt kaffe og kake og nødvendig dobesøk - og et kort stopp for å fylle tanken med diesel i Pello, ellers straka vegen til stugan.

nye røde snøfangere på taket siden sist!

Rett før kl. 14.00 svingte vi inn og parkerte foran garasjen. Vi hadde fått ordnet med måking av innkjørsel. Og det var blitt gjort og vel så det.  Både innkjørsel og gårdsplass var måket. Det eneste vi måtte måke, var trappa. Litt sjokolade og kjeks hadde det vært på turen, men det stagger ikke sultne mager. Så fort vi hadde lastet av bagasje, bar det inn til Kalix og rett på restaurant. Kinesisk ble det denne gangen. Ungene hadde valgt. Etter middag og litt matinnkjøp dro vi tibake til stugan. Nå hadde varmepumpa jobbet litt mens vi var i Kalix – og temperaturen var ganske så behagelig da vi returnerte.
Her er det jo ikke tv, så brettspill er tingen. Vi hadde en gøyal kveld med Yatzy og Ludo. Amalie holdt på å slutte midt i Ludospillet – etter å ha fått samtlige brikker parkert, men det ordnet seg.  Og etter å ha summet seg, sa hun disse kloke ord: det er ikke lurt å være snill, da blir man bare tatt.
God visdom å ta med seg til videre Ludospilling.