Heftig favntak med Jorunn

Ved tollstasjonen

Vi kom tidlig av gårde - lørdag 8.mars. Halv ni låste vi døren og satte kursen mot Tromsø. Siden vi ikke hadde hatt nett de siste dagene, hadde vi ikke fått sjekket været. Det var ganske dårlig vært i Tromsø, fikk vi høre, men tenkte ikke så mye over det før vi kom til Karesuando. Da begynte det å blåse opp skikkelig. De 10 milene til Kilpisjärvi var forsåvidt grei å kjøre, bortsett fra de 3 siste milene. Det blåste mye - og halve veien hadde føyket igjen. Motgående kjørefelt var flere steder helt borte. Vi var heldige som hadde en bil foran oss. Der det ble vel mye snøkov, var det godt å følge lysene til bilen foran. At det var stormen Jorunn som skulle forsinke oss så mye, ante vi ikke.

Da vi kom til Kilpis dro vi videre. Tanken var å komme oss ned fra fjellet. Det ble stopp rett etter grensen. Det var flere biler lengre ned som hadde kræsjet - og som hadde havnet utfor veien. Vi ble anbefalt å snu og dro så til tollstasjonen hvor vi ventet en drøy time. Dette bildet ble tatt en snau halv time før vi ble vinket videre av tollerne. I ettertid kan man lure hvorfor vi ble sendt av gårde, for nå var stormen på sitt verste - 34 m/sekundet og iløpet av kort tid kom det mye snø.

Vi kom ikke så langt. En snau kilometer etter at vi hadde passert grenseskiltet som fortalte at vi var i Norge, ble plutselig lysene på bilen foran borte i et skikkelig snøkov.... og så var vi plutselig parkert i brøytekanten. Vi klarte å komme oss opp derfra med hjelp fra andre bilister bak oss. Deretter satt vi værfast i 5 timer innen vi kunne kjøre videre. Rett foran oss -15 meter -  stod en brøytebil og tre biler og sperret veien.Vi tok bilder av denne sperringen, det er altså samme motiv på bildene til venstre, midt i de heftigste favntakene til Jorun.

I løpet av disse timene vi satt værfaste jobbet redningsmannskap og politi med å rydde vei for snø og fastkjørte biler. De jobbet nedenfra -  fra Skibotn og helt opp til der vi stod. Det var umulig å gå ut av bilen. Da vi endelig kunne kjøre ned, satt vi bom fast. Det hadde føyket så mye snø rundt bilen at den ikke lot seg rikke på. Men nå var det rask hjelp å få: To staute brøytere, noen spadetak og en dytt var det som skulle til før vi kunne kjøre ned fra fjellet.
På morgenen hadde vi beregnet hjemkomst Tromsø til ca 16.00.... På grunn av favntaket til Jorunn, passerte klokka 0100 idet vi parkerte bilen hjemme.
Vi kan vel si at det var den mest slitsomme turen vi har hatt fra stugan.

Det nærmer seg slutten av ferien

vinterferieselfie!

Sport City i Kalix

I siste halvdel av vinterferdien benyttet vi det flotte kommunale  bassenget i Kalix to dager på rad. Amalie har hatt godt av svømmetreninga på skolen. Nå svømte hun kun i storbassenget - og kunne fint svømme på tvers (kortsiden), uten å tråkke nedpå.

På onsdag var vi på trivelig Törebesøk. Familien i blåstugan der hadde invitert til deilig hjemmelaget pi\zza.

På fredag ettermiddag møtte vi dem igjen. Vi prøvde bowlinghallen for aller første gang.

Vi kan vel si såpass at nivået ikke var det høyeste, men det var moro lell. 

Bowlingcompaniet i Kalix

Vi håper derfor på at familien i gulstugan også blir med i påska - slik at vi får oss en skikkelig familieturnering: Gulstugan mot skolstugan mot blåstugan.

Det kan nok være at vi i skolstgugan bør trene litt i bowlinghallen hjemme i Tromsø.

Den siste kvelden fikk vi vasket ferdig i huset, skiftet alt av sengetøy og gjort huset klart til påske. Og ja, påskepynten ble hentet opp. Her er påskeriset fra i fjor, tørket støv av - og klar til ny påske!

Vinterferieaktiviteter

Johans store snøhaug var blitt til ei stor hule med flere innganger og dype rom. Klart det blir bra når det er 4 dyktige ingeniører som utformer hula. Alle fire storkoste seg i hula. Lystumper og velbrukte kubbelys forsvant ut av huset og inn i hula. Lysene skapte trolsk stemning i og rundt snøhula om kvelden..I hula hadde de også fika, med gløgg, kjeks og kvikklunsj!  Her er Amalie og Torjus i en av hulegangene i den flotte hula.

Det var et vårdrag i lufta på Baskeri. Mildvær hadde gjort det umulig å gå på isen. Den holdt kanskje, men det var mye overflatevann. Men det er en flott lysløype her. Bjørn Olav tok seg en skitur i eldljusspåren her på Baskeri. Løypa prepareres og driftes av Idrotsföreningen,.Strøm er ganske dyrt i Sverige og det tar folk konsekvensen av. Også Idrottsföreningen. Lyset i lysløypa er koblet til en timer. Du stiller inn den tiden du forventer å gå - og så er det lys langs løypa inntil tiden på timeren er oppbrukt. Forruten lysløype, var det flott å gå på ski i hagen. Særlig Amalie nøt godt av storebror som dro ho ned "bakken" i hagen.

.

Kveldskos = Ludo!

Lunch och fika

Lunch på Myggan er klart noe ungene ser frem til. På mandag dro vi dit.Fordelingen var grei, ungene på eget bord, mens vi voksne satte oss på nabobordet. Som vanlig var det Tex Mex Kyckling de fleste av den yngre garde ville ha. Har man en favoritt, så har man en favoritt.

Her er det glade barnebordet, vertskapet i gulstugan venter på sin mat på nabobordet.

Først lunch, så fika..
Etter en god lunsj - og litt shopping, fant vi tilfeldigvis et nytt konditori. Midt i denne fastelavenstid var det klart at vi måtte kjøpe med semlor til fika. I dette bakeriet kom bollene rett fra ovnen og ble smurt mens vi ventet. Ferskere får man de ikke!
Semla er den svenske fastelavensbollen, og preppes litt anderledes enn hva vi er vant med. Den nybakte bollen deles i to, bunndelen hules litt ut og innholdet som er hult ut blandes med mandelmasse - og legges så oppi hullet. Så er det krem med vanilje og melisdryss på toppen. De smaker alleles fortreffelig! Naboene fra gulstugan kom på fika. Og de liker også semlor! Semlor gikk ned på høykant. Faktisk så raskt at vi ikke fikk foreviget fikabordet, bare den tomme emballasjen var igjen.... Semlorna er delikate, men hvordan spise dem? Her strides de lærde. Skal man bare la det stå til og gape over hele herligheten på en gang? Dette krever nok en viss trening. Andre sverger til å spise semla stykkevis og delt. Her er det også flere alternativer. Ta av lokket, spis så fyllet og deretter bollen. Eller spis lokket, spis bollen og prøv å spare fyllet til slutt. Eller prøv å bruke skje og spis utenfra og innover bit for bit, eller spis fyllet først og spar bollen til slutt. ....Mulighetene er mange, og det er nok ikke mulig å prøve alle muligheter på en gang. Til det er dette for mektig...

..... Det ble - forståelig nok - en svært enkel middag etter alt dette.I skolstugan ble det suppe i all enkelthet.
Og senere på kvelden - vin og ost hos grannen i gulstugan for de voksne.

Vinterferie!

Litt rart i grunn, denne gangen var vi bare tre som så frem til vinterferie. Fjerdemann, så nok også frem til vinterferie, men det var så mye som skulle skje på jobb, så fridagene måtte han se langt etter. Han  ble hjemme. Vi tre andre dro tidlig lørdag morgen. På kvelden i forveien var bilen pakket ferdig. Johan var kontaktet og lovte å brøyte vår innkjørsel. Altanaboene hadde allerede vært nede noen dager og lovte heve temperaturen på varmepumpa slik at det ville være varmt og godt inne når vi kom.. Matpakker var smurt og vi var klar for ferie! Allerede kl. 0730 dro vi av gårde fra Tromsø til etterlengtet vinterferie. Turen nedover gikk kjempefint. Det var isete veier frem til Mounio, deretter bar asfaltt. Det var overraskende lite snø. Isen på Torneelven hadde sprukket opp flere steder og avdekket rennnende våryrt elvevann.

Vi så kun ett reinsdyr. Den var spent foran en slede og rundt ventet ivrige turister.Halv fire svingte vi inn på gården etter en flott kjøretur. Innkjørselen var fri for snø. Johan hadde selvfølgelig gjort en god jobb igjen. All snøen hadde han lagret på ett sted, en stor snøhaug på tomta. Det var klart at den ikke ville stå urørt..

vertskapet i gulstugan

Naboene i gulstugan vinket ivrig fra trammen da vi pakket ut av bilen. Vi ble ønsket velkommen med middagsinvitasjon. De hadde kjørt kvelden i forveien og var allerede vel installerte og klare for gjestebud. Vi kom midt i pizzabakingen.  Her ble det laget pizza etter klassisk familieoppskrift  fra familien i gulstugan. Her er kokken i full gang med pizzamakeri. Og selvfølgelig måtte det smakes på vin underveis! Etter deilig pizza fortsatte de voksne med vin, men med ost som tilbehør. En trivelig nabovelkomst -og flott feriestart! ps. Både pizza, vin og ost smakte fortreffelig!

På søndagen tok vi farvel med våre Altanaboer. Deres fridager var allerede over. Det var nå godt vi rakk et lite møte.
Ungene i skolstugan og gulstugan startet realt ingeniørarbeid. Snøhaugen skulle bli hule.
Siden de var så travelt opptatt, fant frugene i skol- og gulstugan at de skulle bedrive litt slow shopping i Happis. Ittala og Ikea ble besøkt, uten utålmodige barn og ektemenn. Skikkelig rekreasjon. Det ble mye titting og ikke så mye innkjøp. Men begge var godt fornøyde da de dro tilbake igjen. Hulemakerne hadde ikke savnet dem et sekund..