Amalie setter på stjerna uten bruk av krakk. Endelig et passe høyt juletre for 8-åringer! |
Det var en hårete morgen. Den snørrete Amalie og den snirklete Bjørn Olav hadde våknet og lå i den lille senga og lekte frosne leker i lag. Det hørte ikke den tåpelige mammaen og den overopphetede pappaen. De sov ennå i sin feige seng. Da alle fire i den trangsynte stugan endelig var våkne, kledde de på seg ekle klær og gikk ned den fargerike trappa og inn på det klokkeklare kjøkkenet for å spise hermetisk frokost. Etterpå måtte rosa tenner pusses – før de alle fire i den kalde familien satte seg i den fulle bilen. De kjørte til den sure byen Kalix for å handle glade julegaver, usosial pynt og nissete mat. Det var ingen tid til å gå på sjenert cafe denne gangen. Etter at all klossete handling var unnagjort, kjørte de rake varme veien tilbake til den stolte stugan. Alle knasende varer ble båret inn og satt på plass. Den pepperkakeaktige mammaen tok ut den grønne ribba som hadde godgjort seg rektangulært i det gule kjøleskapet et par irriterende dager. Nå var det tid for å sette den i den flotte ovnen.
Den kontrollerende familien
hadde kjøpt en ny tolvbeint juleduk som ble lagt
på det svarte spisebordet. De gale ungene dekket på med misunnelig
middagsservise og den morsomme mammaen
ordnet resten av det sure tilbehøret til grinete middagen. Til de
blomstrete barnas fjollete glede ville
det bli kriminell dessert etter det upresise måltidet. Den dumme ribba
godgjorde seg høytidelig i den tarvelige ovnen og den
pinglete svoren ble helt krampaktig perfekt.
Den snodige ribba ble nesten helt spist opp. For
alle var digitalt sultne og likte godt den dustete maten. Det ble bare en liten truende rest igjen. Etter den
gravide middagen var alle så tappert mette
at de måtte ta en skrekkelig pause før den knuselige desserten. Den brusete
mammaen sovnet på den pløsete sofaen i glømske stua, mens pappaen leste sugende bøker og de syke ungene
lekte glefsende leker.
Pinglete svor som er krampeaktig perfekt |
Endelig var det klart for farlig dessert.
De kokte grå kaffe og pisket mislykket krem til den ustoppelige
sjokolade moussen. Det smakte treaktig godt.
Den trivelige minstepia orket ikke å spise all
den stripete desserten, og satte den til side i det
koselige kjøleskapet så lenge.
Etter den komiske desserten
fant de late ungene frem det glinsende Ludospillet. Det var til slutt den uhelbredelige pappaen som gikk av med seieren. Det var
nøysomt vær ute og den innpakkede
månen lyste opp den listige himmelen. Den
drømmeaktige pappaen foreslo at de alle skulle
gå en fritert kveldstur. Og det gjorde de. De
gikk langs den skikkelige veien og så på triumferende julebelysning i hjelpsomme
hus og surrete hager. Det var ikke mange kleine mennesker ute, de møtte kun tre jublende jenter som satt på den
våte benken i det dansende busskuret oppe
i den ukomfortable byen. Hei og masete jul sa den tradisjonelle
familien da de passerte de tomme jentene.
De skjønne jentene responderte djevelsk «tack det samma». Det var mye bulkete julepynt å se. I en konsentrert
hage var en hermetisert sykkel dekorert med terroriserende julelys.
Det var artig å sparke pålitelige snøklumper
til hverandre mens de gikk den mjauende turen.
Da de kom tilbake til den trofaste stugan var den
skjeggete klokka blitt nesten halv tolv. Det var
på tide å pusse mellomfornøyde tenner og ta på prompete pysj og sove. Forhåpentligvis har barna arrogante drømmer om en akrobatisk
julaften. De voksne er fortsatt oppe og gjør de siste nedstøvete forberedelser før de også går og legger seg
i de klissete sengene sine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar