Den nest siste dagen i år

Søndag 29.desember hadde vi en "ikke gjøre noe særlig-dagen". Det var godt å bare slappe av og ikke gjøre så mye annet enn det man hadde lyst til. Det ble lest, spilt (Ja, også UNO) og så var naboene fra rødstugan ved siden av på fika og vin hvor vi la slagplan for nyttårsaften.

På mandag 30.12 hadde vi en ekspedisjon å gjøre. Det var å reise over grensen til Finland og kjøpe noe helt spesielt til nyttårsaften. Vi dro til kjøpesenteret Rajala, rett over grensen. 

Uudenvuoden tinakenkä ble kjøpt inn.
Og selvfølgelig måtte vi også ha et par stk  tinakauha for å kunne gjennomføre frugans store barndomsminne fra finsk nyttårsaften for mange år siden.

Frugan gleder seg veldig til å introdusere dette ritualet fra barndommen - til neste generasjon i morgen kveld.

Den toetasjes nissen på Rajala

Fortvil ikke, det vil komme et bloginnlegg som vil dokumentere dette ritualet i detalj. Så om du er forvirret nå, vil du få oppklaring senere og en god forståelse for hva denne nyttårsskikken egentlig innebærer. Et lite stikkord til slutt - det har noe med hvordan neste år - 2014 - vil bli for hver og en av oss.

Vi har også gått til innkjøp av nok et par røkte juleskinker. (De andre er spist opp)

En av disse skal spises i morgen kveld. Den andre skal spises i Tromsø. Vi har nemlig lovt naboene i gulstugan å servere dem et stykke finsk julemåltid. Det ble litt for hektisk før jul, så denne middagen tar vi på nyåret.

Siden frugan i gulstugan er overmåte glad i julen, gjør det nok ikke så mye at hun og familien kan se frem til julemiddag også i januar. De kan nå sjekke neste års kalender for mulige datoer for denne happening med denne ganske så bereiste juleskinka; først innkjøpt i Finland og importert til Sverige. Og så skal den bli med oss på 1.dag - fra Sverige, via Finland til Norge. På turen vil den passere polarsirkelen. Kan hende det gjør smaken enda bedre?

Vi hadde egentlig ikke andre ærend på finske siden av grensen. Men vi måtte ta turen innom en helt ny butikk på Rajala: Punnitse & Säästä. Her har de  kjeks, nøtter, tørkede frukter i alle fasonger og varianter - og utrolig delikat  lagt frem. Begge ungene fylte poser her inne i denne litt alternative godtebutikken. 

Etter Finland, var vi et nødvendig stopp innom IKEA, blant annet for å fika. Og selvfølgelig har vi kjøpt inn litt fyrverkeri innen vi reiste hjem til stugan.







Mmmmm..... tomatsuppe :)

Det har vært mye god mat denne jula. Da var det kanskje ikke så rart at ungene ville ha noe helt annet til middag i dag. En middag som ikke hører jula til.

Da begge ungene insisterte, ble det ..

Tomatsuppe med makaroni og kokt egg.

Et måltid i all enkelhet - men veldig godt etter en lang handledag - på kvelden før den aller siste kvelden dette året. 

Det blir garantert ikke tomatsuppe i morgen - på årets aller siste dag. Da blir det skikkelig middagskalas og trivelig samvær med naboene. Det gleder vi oss til!



Hver mann sitt spett

I avdeling for spesielle verktøy, må vi bare ta med dette. Gubben var på jakt etter et spett på årets nest siste dag. Og når det gjelder verktøy som hakker, økser m.m. så finnes dette bl.a. på det lokale Overskottsbolaget i nabobygda Sangis. Her selges gamle militære effekter og utstyr av ymse slag. Og gubben finner noe hver gang. Denne gangen fant han dette. Det funker bra som spett, klart det er tatt i bruk allerede. Men hva er det egentlig? Forslag på nyttårsaften var at dette muligens kan være en slags ishakke. Andre forslag?

Romjulsvisitt til Blåstugan i Töre

Det var en lang og hyggelig visitt hos Sven-Malvin og Hege og barna i Töre på 4.juledag.
Töre er også en del av Kalix kommune og ligger 25 km fra Kalix mot Luleå. I Töre møtes vegene E4 og E 10 (fra Kiruna). Det bor ca 1.000 mennesker her, og er faktisk det nest største tettstedet i Kalix kommune. ( Kalix by og kommunesentrum er det største tettstedet).


Varm gløgg og fersk kanelbollebakst ventet oss da vi ankom Blåstugan i Töre.
Ungene dro rett ut - for her skulle det kjøres snøscooter mens det ennå var igjen dagslys. De eldste gutta kjørte nok mest, men alle fikk være med i tur og orden.
Vi fikk god omvisning både i hus, i gjestestugan og også i området rundt.

Vi fikk deilig middag rundt spisebordet i kjøkkenet.
Da alle var vel forsynte, fikk de to eldste gutta
 i oppdrag å lage fruktsalat.
Frugan i blåhuset hadde brukt morgenen og formiddagen på å bake - og hadde flere slag klart. Her skulle det romjulfikas! Flere lokale Töreboere, gode bekjente av vertskapet i blåstugan kom også på fika.
Dette var så trivelig at det var både mørkt og sent før vi kjørte hjemover.
Vi kommer gjerne tilbake!



  

Romjulsvisitt i skolstugan

På tredje juledag hadde vi invitert til middag. Einars kollega med familie - har sin stuga i Töre. De har lang og god erfaring med å feire jul på sin stuga.
På 3.juledag var alle 5 invitert for å spise middag i lag med oss. 2 skinker på til sammen 7 kilo sammen med mye godt tilbehør stod på menyen. Desserten hadde ungene pukket ut: vaniljeis med varm bringebærcoulis.


Sven-Malvin, Hege og de tre barna var et trivelig nytt bekjentskap. Vi trodde i utgangspunktet at det kun var Einar og Sven-Marvin som kjente hverandre gjennom jobb. Men to av deres barn går/har gått sammen med våre barn på Kulta. De fant hverandre fort og straks middagen var over, var de i gang med å leke.


Det ble trivelig kveld både for store og små. Vi avtalte derfor at vi skulle dra på gjenvisitt til deres blå stuga i Töre den påfølgende dagen.

Lanttulaatikko

Du forsto kanskje ikke overskriften sa du?

Kanskje ikke så rart, det er finsk og det er det jo bare stort sett bare finner som behersker.

Lanttulaatikko er viktig tilbehør til finsk julemiddag og dette har frugan vokst opp med (frugans mamma er finsk).

Som dere tidligere har lest, har vi kjøpt inn både kålrabi i store mengder (8 kilo) i tillegg til røkte skinker på finsk side av grensen.

På tredje juledag skal vi ha middagsgjester - og de skal få servert finsk julemat. Skinka - skal serveres varm - dekorert med sennepsglasur og nellikspikre. Og det viktigste tilbehøret - det lages av kålrabi. Det er ikke stappe - som nordmenn flest forbinder tilbehør til pinnekjøtt.
I motsetning til kålrabistappe er Lanttulaatikko fløyelsmykt og helt uten biter. Og smaker herlig. 6 kilo kålrot har vært benyttet til dette, de siste to kiloene brukte som ordinært følge til pinnekjøttet på julaften.

Hva er det som gjør smaken? Vi letter litt på sløret:

Krydder og bruk av mørk sirup og egg samt fløte gjør susen.

Kålrabien kokes til den er helt myk. Deretter finmoses den sammen med ingrediensene slik at den får en fløyelsmyk konsistens. Så fordeles dette i ildfaste former.  Finnene liker å dekorere langtulaatikkoen. Det gjøres ved hjelp av skje eller gaffel innen det strøs griljermel på.

Og så kommer siste viktige moment - Lanttrulaatikkoen skal langstekes i ovnen på middels varme i noen timer. Innen den settes i ovnen legges det på små klikker med smør - på toppen - for å få en flott stekeskorpe.
Langsteking gjøres den dagen den skal spises.

Det er også mulig og ganske lurt - å putte de ustekte formene rett i fryseren. Så er - og så er man klar til å langsteke lanttulaatikko ved senere behov.

*   *   *

Det går mot lysere tider

.

Sola har snudd og vi merker allerede at det er litt mer dagslys enn da vi kom hit ned. Vi hadde en flott hvit julaften. På ettermiddagen 1. juledag kom det plussgrader og regn. Det ble såpeglatt på gårdsdsplassen. I julestrømpene fikk ungene brodder - og de kom nå raskere i bruk enn beregnet. Godt skodd som de var, dro de til naboens innkjørsel for å lage snølykter som skulle lyse opp på kvelden når naboene fra Alta var forventet å komme. Snøen var kram, men vinden var vel sterk, det ble lys i en islyktholder i stedet - som skjermet bedre for vinden. Det lyste fortsatt da naboene ankom i 19-tiden.  Da de hadde fått installert seg kom de innom på fika. Det var trivelig å se dem igjen.

God jul i stugan!

En liten bildekavalkade fra julaften 2013

Julestrømpe - og ventetid...

Pinnekjøttmiddag

 

Dessert og gaveåpning
 

 

God jul til alle kjente, kjære og familie!

 





Dagen før dagen

Amalie setter på stjerna uten bruk av krakk.
Endelig et passe høyt juletre for 8-åringer!

En litt annerledes blogginnlegg denne gangen. Vi har lang og god tradisjon i vår familie med å lage adjektivhistorier. Historien lages og holdes hemmelig for de som skal foreslå adjektiver. Resultatet blir morsomt hver gang. Her er et lite resyme av vår lille julaften - i form av en adjektivhistorie:

Det var en hårete morgen. Den snørrete Amalie og den snirklete Bjørn Olav hadde våknet og lå i den lille senga og lekte frosne leker i lag. Det hørte ikke den tåpelige mammaen og den overopphetede pappaen. De sov ennå i sin feige seng. Da alle fire i den trangsynte stugan endelig var våkne, kledde de på seg ekle klær og gikk ned den fargerike trappa og inn på det klokkeklare kjøkkenet for å spise hermetisk frokost. Etterpå måtte rosa tenner pusses – før de alle fire i den kalde familien satte seg i den fulle bilen. De kjørte til den sure byen Kalix for å handle glade julegaver, usosial pynt og nissete mat.  Det var ingen tid til å gå på sjenert cafe denne gangen. Etter at all klossete handling var unnagjort, kjørte de rake varme veien tilbake til den stolte stugan. Alle knasende varer ble båret inn og satt på plass. Den pepperkakeaktige mammaen tok ut den grønne ribba som hadde godgjort seg rektangulært i det gule kjøleskapet et par irriterende dager. Nå var det tid for å sette den i den flotte ovnen.

Den kontrollerende familien hadde kjøpt en ny tolvbeint juleduk som ble lagt på det svarte spisebordet. De gale ungene dekket på med misunnelig middagsservise og den morsomme mammaen ordnet resten av det sure tilbehøret til grinete middagen. Til de blomstrete barnas fjollete glede ville det bli kriminell dessert etter det upresise måltidet. Den dumme ribba godgjorde seg høytidelig i den tarvelige ovnen og den pinglete svoren ble helt krampaktig perfekt.

Pinglete svor som er krampeaktig perfekt

Den snodige ribba ble nesten helt spist opp. For alle var digitalt sultne og likte godt den dustete maten. Det ble bare en liten truende rest igjen. Etter den gravide middagen var alle så tappert mette at de måtte ta en skrekkelig pause før den knuselige desserten. Den brusete mammaen sovnet på den pløsete sofaen i glømske stua, mens pappaen leste sugende bøker og de syke ungene lekte glefsende leker.

Endelig var det klart for farlig dessert. De kokte grå kaffe og pisket mislykket krem til den ustoppelige sjokolade moussen. Det smakte treaktig godt. Den trivelige minstepia orket ikke å spise all den stripete desserten, og satte den til side i det koselige kjøleskapet så lenge.

Etter den komiske desserten fant de late ungene frem det glinsende Ludospillet. Det var til slutt den uhelbredelige pappaen som gikk av med seieren. Det var nøysomt vær ute og den innpakkede månen lyste opp den listige himmelen. Den drømmeaktige pappaen foreslo at de alle skulle gå en fritert kveldstur. Og det gjorde de. De gikk langs den skikkelige veien og så på triumferende julebelysning i hjelpsomme hus og surrete hager. Det var ikke mange kleine mennesker ute, de møtte kun tre jublende jenter som satt på den våte benken i det dansende busskuret oppe i den ukomfortable byen. Hei og masete jul sa den tradisjonelle familien da de passerte de tomme jentene. De skjønne jentene responderte djevelsk «tack det samma». Det var mye bulkete julepynt å se. I en konsentrert hage var en hermetisert sykkel dekorert med terroriserende julelys.

Det var artig å sparke pålitelige snøklumper til hverandre mens de gikk den mjauende turen. Da de kom tilbake til den trofaste stugan var den skjeggete klokka blitt nesten halv tolv. Det var på tide å pusse mellomfornøyde tenner og ta på prompete pysj og sove. Forhåpentligvis har barna arrogante drømmer om en akrobatisk julaften. De voksne er fortsatt oppe og gjør de siste nedstøvete forberedelser før de også går og legger seg i de klissete sengene sine.

To dager igjen til julaften - det jules....

Vi skal ha ribbe på lille julaften. Og pinnekjøtt på julaften. Begge deler har vi tatt med fra Norge. Vi har også planer om finsk julemiddag i romjulen og vi håper at en av Einars kollega med familie - som også tilbringer jula her i Nord-Sverige - har mulighet til å komme. Frugan i gulstugan har advart oss mot det skrinne utvalget av kålrabi her i Sverige. Det virker ikke som Medelsvensson er videre begeistret for denne rotgrønnsaken. Her fås den kun kjøpt i bitte små halve eller kvarte biter.
Kålrabi trengs - som tilbehør både til pinnekjøttet og til finsk julemiddag.

Og rådløs er man jo ikke. Siden Finland er rett i nærheten, dro frugan i dag på kålrabijakt i grannlandet. Vel, ikke bare kålrabijakt. Finsk julemiddag - betyr røkt (helst badsturøkt) skinke. Her er Sverige har de heller ikke røkt skinke, de foretrekker kokt skinke i jula.  I Torneå fant hun det hun var på jakt etter:
I handlekurven: 8 kilo med flott kålrabi - og to flotte 3,5 kilos skinker. Yes. Det blir finsk jul i år også! For de med et skarpt blikk, ligger det også ei spesiell kjevle i kurven. Det er kjevle til karelske piroger, og frugan er lykkelig over endelig å ha fått tak i en slik.
På retur svingte hun innom IKEA en snartur. Barna hjemme i skolstugan hadde gått helt amok og bakt enormt mange pepperkaker, og ikke nok kakebokser. Det er ikke mulig å bare stikke innom IKEA for å kjøpe en ting. Her må man pent følge pilene og gå gjennom hele varehuset innen man slipper ut derfra. På turen forbi (ja, her var det ingen stopp) kafeen, observerte man at det var julebuffet som stod på menyen.

Vi har ikke plass til det helt store juletreet. På IKEA hadde de et juletre passer stugan perfekt. Og navnet er beskrivende - Fejka. Skal det dufte granbar, må vi nok spraye det. Men - det duger for oss.



Mannfolkene i huset tok på seg oppdraget med å sette på juletrelys og - klarte - etter mye om og men (innviklende saker, bokstavelig talt) å ordne dette. Julekuler er hengt opp, men her må vi nok stæsje på litt til innen det blir ferdig. Lillefrøkna har store planer med glanspapiret vi har tatt med. Antakelig blir det en del lenker også.

Det kommer stadig vekk litt julepynt på plass. Det er nå julepynt i alle vinduene i 1.etasje. Det begynner å jules
'

Vi har og gått til innkjøp av utelys. En liten sak som verken går langsetter verandaen eller kan omkranse et vindu. Her er det m.a.o. utbyggingspotensiale. Men den gamle kransen som den forrige eier hadde latt være igjen, har nå blitt pimpa opp med lyslenke.


Julepimpa krans

Tre dager igjen til jul....

Desembersol!

Den 21.desember ble vi vekket av solstråler. Et merkelig fenomen for oss som har hatt mørketid en stund nå. Dette måtte bivånes med en rask spasertur før frokost. Det var deilig å se sola igjen.

En snartur til Kalix viser at byen er i julemodus. Sentrumsrundkjøringen, eller rundellen som det heter på svensk, er igjen pyntet - denne gangen prydes den av et stort juletre. I sentrum var det et yrende liv, til tross for at jula nærmer seg med stormskritt. Eller kanskje derfor.
Vi var bl.a. innom Myggan cafe en tur for å fika. Der var det ikke bare cafegjester. Det var også en yrende handel av andre varer. Dette stedet har  tydeligvis sine spesialiteter - også i julen. Kaker, konfekter av ymse slag - og selvfølgelig gløgg var det folk stod i kø for å handle.
Ellers handlet vi litt inn mat og kjøpte litt julepynt. For her skal det pyntes.

Denne 21. dagen i desember fant vi ut at vi ikke skulle bruke så mye tid på matlaging - og tok med oss Thaimat hjem. Kvelden ble brukt til Ludospilling - igjen. Denne gangen gikk Bjørn Olav av med seieren - og spillet varte heldigvis lit kortere enn forrige kvelden
 

Kalix sin sentrumsrundell - nå med juletre.

Julegavehandling på Cafe Myggan

 

 

 

 

 

 

Jullov!

Den 20.desember – noen timer etter skjema, satte vi kursen mot Båtskärsnäs og en svært etterlengtet juleferie. Med i bilen, er de fleste julegavene og ikke minst julematen. Pinnekjøtt og ribbe er med. Finsk julemat - skal vi handle inn lokalt.

Vi tok litt roligere på turen denne gangen og tok oss tid til lunsjbuffet på Kilpis.  Etter denne gode stoppen, gikk det radig sørover. Vi hadde også en liten stopp på ICA i Ôvre Torneå  for bunkring til kveldsmat og frokost.  Da vi kom til stugan, var vi opptatt av å bære inn fra bilen ot inn i stugan. Det tok da litt tid før vi oppdaget at det var lagt en hyggelig julehilsen  til oss midt på kjøkkenbordet. Naboene fra gulstugan var her i november og hadde da vært innom med julehilsen.

 Vi måtte jo pakke opp og se…

I tillegg til den søte nissen og serviettene, var det Marianne-drops, Gløgg og julemust som skjulte seg bak papiret, Gløggen og Julemusten har vi bestemt oss for å ha på julaften. Men - det klarer vi ikke med Marianne.... :)

Julemust er en svensk tradisjon. Det kan kanskje minne litt om ingefærøl .... eller kanskje ikke.  Musten er laget på bl.a  malt og humle. Opprinnelig var musten et alkoholfritt alternativ til øl.

Ungene synes det er nydelig. Vi voksne også, men kanskje ikke like så entusiastisk, for denne drikk er både søt og mektig.

I Sverige finnes mer enn 30 ulike sorter julemust. Vi har fått den eksklusive varianten av våre naboer. I  butikkene har de gjerne 4-5 ulike merker med julemust.  Via Google fant vi nettopp ut at det konsumeres utrolige mengder julemust i jula her i Sverige; ca. 50 millioner liter julemust drikker Medelsvensson i løpet av julehøytiden. Det skulle tilsi ca. 5 liter på hver person. Omsetningsmessig - så utgjør Julemusten visstnok  halvparten av det totalt innkjøp av leskedrikker. Musten har også strukket seg ut over julehøytiden. I påsken produseres påskemust. En Must er dermed et must i den svenske høytiden.

Da vi var innom Coop'en i Kalix på lørdag, konstaterte vi at det var utsolgt for den eksklusive varianten av årets must..

Men vi er berga, takket være våre hyggelige naboer.