Julaften

I år ble det en ny vri på pinnekjøttet etter gode råd og tips. I stedet for å dampe pinnekjøttet på rist, la vi poteter i bunn av kjelen, fylte vann slik at de nesten dekket potetene. Og så la vi pinnekjøttet oppå. Etter snaue to timer, hadde vi pinnekjøttet i stekepanne, deretter dampet de litt til i samme kraft, men med litt sirup i. Pinnekjøttet smakte fortreffelig og potetene var utrolig gode etter å ha kokt i pinnekjøttkraften.

En skikkelig overraskelse ble det utpå kvelden. Vi var så vidt kommet i gang med gaveåpning da Bjørn Olav fikk øye på en person med lykt som kom gående via naboens gård og over til oss. Ja, vi fikk besøk - og ikke av noen hvemsomhelst! Det var selveste jultomten - den svenske - som hadde funnet vegen til oss. Han hadde parkert sleden og reinsdyra nede ved Frevisören, kunne han fortelle. Godt kledd var han - i pels og varm og god lue - og i sekken hadde han gaver. Amalie ble kjempeglad og sjenert på en og samme tid. Tenk at den svenske Jultomten kom hit! 

Mange flotte gaver fikk vi - og tusen takk til alle!

Pakkeåpning er spennende!

Et par dager senere så vi reinsdyr oppe ved krysset til E4. 

Det var nok Jultomtens reinsdyr som nå hadde fri etter lang, travel julekveld og natt.