Heftig favntak med Jorunn

Ved tollstasjonen

Vi kom tidlig av gårde - lørdag 8.mars. Halv ni låste vi døren og satte kursen mot Tromsø. Siden vi ikke hadde hatt nett de siste dagene, hadde vi ikke fått sjekket været. Det var ganske dårlig vært i Tromsø, fikk vi høre, men tenkte ikke så mye over det før vi kom til Karesuando. Da begynte det å blåse opp skikkelig. De 10 milene til Kilpisjärvi var forsåvidt grei å kjøre, bortsett fra de 3 siste milene. Det blåste mye - og halve veien hadde føyket igjen. Motgående kjørefelt var flere steder helt borte. Vi var heldige som hadde en bil foran oss. Der det ble vel mye snøkov, var det godt å følge lysene til bilen foran. At det var stormen Jorunn som skulle forsinke oss så mye, ante vi ikke.

Da vi kom til Kilpis dro vi videre. Tanken var å komme oss ned fra fjellet. Det ble stopp rett etter grensen. Det var flere biler lengre ned som hadde kræsjet - og som hadde havnet utfor veien. Vi ble anbefalt å snu og dro så til tollstasjonen hvor vi ventet en drøy time. Dette bildet ble tatt en snau halv time før vi ble vinket videre av tollerne. I ettertid kan man lure hvorfor vi ble sendt av gårde, for nå var stormen på sitt verste - 34 m/sekundet og iløpet av kort tid kom det mye snø.

Vi kom ikke så langt. En snau kilometer etter at vi hadde passert grenseskiltet som fortalte at vi var i Norge, ble plutselig lysene på bilen foran borte i et skikkelig snøkov.... og så var vi plutselig parkert i brøytekanten. Vi klarte å komme oss opp derfra med hjelp fra andre bilister bak oss. Deretter satt vi værfast i 5 timer innen vi kunne kjøre videre. Rett foran oss -15 meter -  stod en brøytebil og tre biler og sperret veien.Vi tok bilder av denne sperringen, det er altså samme motiv på bildene til venstre, midt i de heftigste favntakene til Jorun.

I løpet av disse timene vi satt værfaste jobbet redningsmannskap og politi med å rydde vei for snø og fastkjørte biler. De jobbet nedenfra -  fra Skibotn og helt opp til der vi stod. Det var umulig å gå ut av bilen. Da vi endelig kunne kjøre ned, satt vi bom fast. Det hadde føyket så mye snø rundt bilen at den ikke lot seg rikke på. Men nå var det rask hjelp å få: To staute brøytere, noen spadetak og en dytt var det som skulle til før vi kunne kjøre ned fra fjellet.
På morgenen hadde vi beregnet hjemkomst Tromsø til ca 16.00.... På grunn av favntaket til Jorunn, passerte klokka 0100 idet vi parkerte bilen hjemme.
Vi kan vel si at det var den mest slitsomme turen vi har hatt fra stugan.