Den nest siste dagen i år

Søndag 29.desember hadde vi en "ikke gjøre noe særlig-dagen". Det var godt å bare slappe av og ikke gjøre så mye annet enn det man hadde lyst til. Det ble lest, spilt (Ja, også UNO) og så var naboene fra rødstugan ved siden av på fika og vin hvor vi la slagplan for nyttårsaften.

På mandag 30.12 hadde vi en ekspedisjon å gjøre. Det var å reise over grensen til Finland og kjøpe noe helt spesielt til nyttårsaften. Vi dro til kjøpesenteret Rajala, rett over grensen. 

Uudenvuoden tinakenkä ble kjøpt inn.
Og selvfølgelig måtte vi også ha et par stk  tinakauha for å kunne gjennomføre frugans store barndomsminne fra finsk nyttårsaften for mange år siden.

Frugan gleder seg veldig til å introdusere dette ritualet fra barndommen - til neste generasjon i morgen kveld.

Den toetasjes nissen på Rajala

Fortvil ikke, det vil komme et bloginnlegg som vil dokumentere dette ritualet i detalj. Så om du er forvirret nå, vil du få oppklaring senere og en god forståelse for hva denne nyttårsskikken egentlig innebærer. Et lite stikkord til slutt - det har noe med hvordan neste år - 2014 - vil bli for hver og en av oss.

Vi har også gått til innkjøp av nok et par røkte juleskinker. (De andre er spist opp)

En av disse skal spises i morgen kveld. Den andre skal spises i Tromsø. Vi har nemlig lovt naboene i gulstugan å servere dem et stykke finsk julemåltid. Det ble litt for hektisk før jul, så denne middagen tar vi på nyåret.

Siden frugan i gulstugan er overmåte glad i julen, gjør det nok ikke så mye at hun og familien kan se frem til julemiddag også i januar. De kan nå sjekke neste års kalender for mulige datoer for denne happening med denne ganske så bereiste juleskinka; først innkjøpt i Finland og importert til Sverige. Og så skal den bli med oss på 1.dag - fra Sverige, via Finland til Norge. På turen vil den passere polarsirkelen. Kan hende det gjør smaken enda bedre?

Vi hadde egentlig ikke andre ærend på finske siden av grensen. Men vi måtte ta turen innom en helt ny butikk på Rajala: Punnitse & Säästä. Her har de  kjeks, nøtter, tørkede frukter i alle fasonger og varianter - og utrolig delikat  lagt frem. Begge ungene fylte poser her inne i denne litt alternative godtebutikken. 

Etter Finland, var vi et nødvendig stopp innom IKEA, blant annet for å fika. Og selvfølgelig har vi kjøpt inn litt fyrverkeri innen vi reiste hjem til stugan.







Mmmmm..... tomatsuppe :)

Det har vært mye god mat denne jula. Da var det kanskje ikke så rart at ungene ville ha noe helt annet til middag i dag. En middag som ikke hører jula til.

Da begge ungene insisterte, ble det ..

Tomatsuppe med makaroni og kokt egg.

Et måltid i all enkelhet - men veldig godt etter en lang handledag - på kvelden før den aller siste kvelden dette året. 

Det blir garantert ikke tomatsuppe i morgen - på årets aller siste dag. Da blir det skikkelig middagskalas og trivelig samvær med naboene. Det gleder vi oss til!



Hver mann sitt spett

I avdeling for spesielle verktøy, må vi bare ta med dette. Gubben var på jakt etter et spett på årets nest siste dag. Og når det gjelder verktøy som hakker, økser m.m. så finnes dette bl.a. på det lokale Overskottsbolaget i nabobygda Sangis. Her selges gamle militære effekter og utstyr av ymse slag. Og gubben finner noe hver gang. Denne gangen fant han dette. Det funker bra som spett, klart det er tatt i bruk allerede. Men hva er det egentlig? Forslag på nyttårsaften var at dette muligens kan være en slags ishakke. Andre forslag?

Romjulsvisitt til Blåstugan i Töre

Det var en lang og hyggelig visitt hos Sven-Malvin og Hege og barna i Töre på 4.juledag.
Töre er også en del av Kalix kommune og ligger 25 km fra Kalix mot Luleå. I Töre møtes vegene E4 og E 10 (fra Kiruna). Det bor ca 1.000 mennesker her, og er faktisk det nest største tettstedet i Kalix kommune. ( Kalix by og kommunesentrum er det største tettstedet).


Varm gløgg og fersk kanelbollebakst ventet oss da vi ankom Blåstugan i Töre.
Ungene dro rett ut - for her skulle det kjøres snøscooter mens det ennå var igjen dagslys. De eldste gutta kjørte nok mest, men alle fikk være med i tur og orden.
Vi fikk god omvisning både i hus, i gjestestugan og også i området rundt.

Vi fikk deilig middag rundt spisebordet i kjøkkenet.
Da alle var vel forsynte, fikk de to eldste gutta
 i oppdrag å lage fruktsalat.
Frugan i blåhuset hadde brukt morgenen og formiddagen på å bake - og hadde flere slag klart. Her skulle det romjulfikas! Flere lokale Töreboere, gode bekjente av vertskapet i blåstugan kom også på fika.
Dette var så trivelig at det var både mørkt og sent før vi kjørte hjemover.
Vi kommer gjerne tilbake!



  

Romjulsvisitt i skolstugan

På tredje juledag hadde vi invitert til middag. Einars kollega med familie - har sin stuga i Töre. De har lang og god erfaring med å feire jul på sin stuga.
På 3.juledag var alle 5 invitert for å spise middag i lag med oss. 2 skinker på til sammen 7 kilo sammen med mye godt tilbehør stod på menyen. Desserten hadde ungene pukket ut: vaniljeis med varm bringebærcoulis.


Sven-Malvin, Hege og de tre barna var et trivelig nytt bekjentskap. Vi trodde i utgangspunktet at det kun var Einar og Sven-Marvin som kjente hverandre gjennom jobb. Men to av deres barn går/har gått sammen med våre barn på Kulta. De fant hverandre fort og straks middagen var over, var de i gang med å leke.


Det ble trivelig kveld både for store og små. Vi avtalte derfor at vi skulle dra på gjenvisitt til deres blå stuga i Töre den påfølgende dagen.

Lanttulaatikko

Du forsto kanskje ikke overskriften sa du?

Kanskje ikke så rart, det er finsk og det er det jo bare stort sett bare finner som behersker.

Lanttulaatikko er viktig tilbehør til finsk julemiddag og dette har frugan vokst opp med (frugans mamma er finsk).

Som dere tidligere har lest, har vi kjøpt inn både kålrabi i store mengder (8 kilo) i tillegg til røkte skinker på finsk side av grensen.

På tredje juledag skal vi ha middagsgjester - og de skal få servert finsk julemat. Skinka - skal serveres varm - dekorert med sennepsglasur og nellikspikre. Og det viktigste tilbehøret - det lages av kålrabi. Det er ikke stappe - som nordmenn flest forbinder tilbehør til pinnekjøtt.
I motsetning til kålrabistappe er Lanttulaatikko fløyelsmykt og helt uten biter. Og smaker herlig. 6 kilo kålrot har vært benyttet til dette, de siste to kiloene brukte som ordinært følge til pinnekjøttet på julaften.

Hva er det som gjør smaken? Vi letter litt på sløret:

Krydder og bruk av mørk sirup og egg samt fløte gjør susen.

Kålrabien kokes til den er helt myk. Deretter finmoses den sammen med ingrediensene slik at den får en fløyelsmyk konsistens. Så fordeles dette i ildfaste former.  Finnene liker å dekorere langtulaatikkoen. Det gjøres ved hjelp av skje eller gaffel innen det strøs griljermel på.

Og så kommer siste viktige moment - Lanttrulaatikkoen skal langstekes i ovnen på middels varme i noen timer. Innen den settes i ovnen legges det på små klikker med smør - på toppen - for å få en flott stekeskorpe.
Langsteking gjøres den dagen den skal spises.

Det er også mulig og ganske lurt - å putte de ustekte formene rett i fryseren. Så er - og så er man klar til å langsteke lanttulaatikko ved senere behov.

*   *   *

Det går mot lysere tider

.

Sola har snudd og vi merker allerede at det er litt mer dagslys enn da vi kom hit ned. Vi hadde en flott hvit julaften. På ettermiddagen 1. juledag kom det plussgrader og regn. Det ble såpeglatt på gårdsdsplassen. I julestrømpene fikk ungene brodder - og de kom nå raskere i bruk enn beregnet. Godt skodd som de var, dro de til naboens innkjørsel for å lage snølykter som skulle lyse opp på kvelden når naboene fra Alta var forventet å komme. Snøen var kram, men vinden var vel sterk, det ble lys i en islyktholder i stedet - som skjermet bedre for vinden. Det lyste fortsatt da naboene ankom i 19-tiden.  Da de hadde fått installert seg kom de innom på fika. Det var trivelig å se dem igjen.

God jul i stugan!

En liten bildekavalkade fra julaften 2013

Julestrømpe - og ventetid...

Pinnekjøttmiddag

 

Dessert og gaveåpning
 

 

God jul til alle kjente, kjære og familie!