Nyttårsaften - som endte med et smell - bokstavelig talt

Rajalas julnisse på sin siste arbeidsdag

avslapning på årets siste formiddag..

Nyttårsaften dro frugan og gubben en snartur til Finland for å gjøre litt nødvendig nyttårshandling. Poden og prinsessa slappe av hjemme alene.
Deretter ble det gjort forberedelser til selve nyttårrsfeiringen. Feiringen skulle skje i to etapper. Først nyttårsmiddag sammen med Altanaboene våre Marianne og Karl. Det ble en joint venture, de kom med pinnekjøtt og vi bidro med tynnribbe. Desserten droppet vi til fordel for kaffe og kaker.
Rett etter middag ble kakebord dekket, kaffen satt over og gløgg varmet opp. Her hadde vi begge husholdninger julbakst til overs. I tillegg hadde frugan bakt en banansjokoladekake.

 Så startet etappe to, våre svenske naboer fra nabogata; Lena, Kjell og Nicklas - og Monica over på fika før vi skulle fyre opp raketter sammen.Naboene hadde gitt oss en flaske egglikør i julegave. Denne delte vi solidarisk med alle sammen. Og vi tar gjerne en gulstugaskål til med egglikør neste år også.
Den finske tradisjonen med å kaste tinn skulle vi nå i gang med for tredje gang her på stugan. For de svenske naboene ble dette en helt ny opplevelse. Små tinnhestesko smeltes over varme, deretter kastes dette i en bøtte med vann. Tinnet stivner da - i ulike fasonger - og de ulike formene vil gi kasteren pekepinn på hvordan det kommende året vil bli.

Monkan kaster tinn for første gang - og dokumenterer resultatet

Familien Sandström kaster tinn for første gang - og begivenheten dokumenteres

Og så skulle resultatet tolkes.. Hvordan blir 2016...

Da klokken nærmet set midnatt, dro vi bort til skolen med alt av nødvendig utstyr for rakettoppskyting.

Fylte glass, som ikke ble drukket....

Det var mange flotte raketter. Frugan rakk kun å ta dette bildet før det hele endte brått med et skikkelig smell.
Gubben hadde satt fyr på et batteri og var i fullt firsprang for å være i sikkerhet før det smalt. Men istedet skled han i et isglassert scooterspor og landet tungt på rygg og hodet. Såpass heftig var fallet at han var borte 2-4 minutter. Siden han ikke var klar - fant vi andre ut i fellesskap at legevakten var det beste stedet. Hodeskader skal man ikke ta for lett på. Naboene Kjell og Lena ordnet transport via slektninger og en halvtime etter fallet var vi på akuttmottaket.  Der ble vi tatt vel i mot. Til tross for travel natt, fikk vi den aller beste pleie. Innen tre timer var gått, var gubben grundig undersøkt, med bl.a. røngten av hodet - og så var vi på vei hjem i taxi.

Da frugan skulle betale, ble hun fortalt at det kun var en egeandel på kr 100 for turen fordi dette ble regnet som en syketransport. Gubben hadde pådratt seg en kraftig hjernerystelse - og skal nå slappe av og hvile de første dagene i det nye året. Vi fikk nå ikke skutt opp alle nyttårsraketter - og feiringen tok en brå slutt rett etter midnatt. Men - vi er nå utrolig glade for at det ser ut til at gubben vil være frisk og rask igjen om litt.

 .

Godt nyttår! Og takk for det gamle!

Marianne og Karl, våre trivelige naboer fra Alta, var sammen med oss på nyttårsaften. Maten ble et felles prosjekt. De hadde pinnekjøtt og potet, vi hadde skinke og kålrabipure. En skikkelig nyttårsmiddag var i vente. Dagen i forveien hadde våre naboer gjester på besøk - og da sviktet komfyrens stekeovn. Dette bød på litt endringer med hensyn til matlagingen. De skulle koke poteter, vi skulle sørge for resten. Og det gikk bare helt supert. I vår stuga er det en gammel ovn, uten varmluft, men den funker som den skal. Og på nyttårsaften var nok ovnen maksimalt benyttet med alt som skulle godgjøre seg i ovnen.
Pinnekjøttet ble tilbredt i panne og trengte lengst tid. Det samme med  2 former med kålrabipureen. Den siste timen før middag, puttet vi inn skinka også. Rett før klokka åtte kom naboene med kokte poteter og vi var klar til årets siste måltid.

Etter middagen var det klart for frugan å introdusere de andre for sitt barndomsrituale - å kaste tinn. De gangene hun og hennes familie feiret jul i Finland, var dette et fast gjøremål på nyttårsaften.
I Finland kjøper man ikke bare raketter i romjula, man kjøper også små tinnhestesko og smelteøser.

Tinnhesteskoen smeltes over varme. Hesteskoen legges i øsa - og øsa settes på ei varm komfyrplate. Så snart hesteskoen blir til flytende tinn, helles dette raskt ned i ei bøtte med kaldt vann.
Tinnet får ulike former og dette skal man så studere litt inngående. Dette er et lite gløtt inn i det nye året - for hver enkelt av oss tinnkastere. Det er rom for mye tolkning. Enten direkte ved å se på det omsmeltede tinnet. Eller - så kan man også holde den opp mot lyset slik at det blir skygge. Skyggen kan også gi en pekepinn på hvordan 2014 blir for hver enkelt av oss.

Det var mye artig tolkning av de ulike tinnfigurene. Ingen av de omsmeltede tinnfigurene var like.
Karl så klart en elvebåt og fisk i sine omsmeltede hestesko. Marianne på sin side så en person. Kanskje et nytt møte i 2014 mon tro?  Karl håpet dog at møtet med denne personen ikke skjedde mens han var ute i elva for å fiske :). Dersom det er småkrusninger i tinnet, skal dette bety rikdom eller penger.. Ingen av figurene viste at noen av oss skulle bli så veldig mye rikere i året som kommer. Det var verken klare indikasjoner på lottogevinster eller stor tilgang på penger. Men rik på opplevelser, det kommer vi nok til å bli i 2014 også.

Ved midnatt skjøt vi opp raketter i skolegården. Det var dessverre ikke så mange raketter å se. Det var lavt skydekke og snøvær.
Det ble en tidlig slutt på en svært så trivelig kveld sammen med trivelige naboer. Vi skulle jo hjemover igjen på årets første dag. Vi kom av gårde i 14-tiden. Da hadde vi pakket ned jula. Julstugan er atter skolstugan igjen.
Godt nytt år!

Mystisk møte med ny person - og elvebåt og masse fiskelykke...

Og her er hva vi kan vente oss i det nye året: Mye spennende!