hvor er mandelen mon tro? |
Den etter ankomst dro vi inn til Kalix for å bunkre og handle inn de siste julegaver. En annen tradisjon ble fulgt her - et høyst nødvendig besøk på cafe Myggan. Og det er nok ikke bare vi som ser det som tradisjon. For hver gang vi kommer innom etter en stunds fravær - blir vi ønsket hjertelig velkommen av eieren. Han kjenner oss godt igjen og vet å ta seg godt av sine langsveisfarende "stamkunder". Varm chololad til ungene og kaffe til de voksne. Og noe attåt selvfølgelig. Nytt i kakedisken var denne gangen semla. Ikke som den vanlige svenske varianten av fastelavensbollen. Men mer i form av baguette - og med multekrem istedet for makronfyll. Det smakte fortreffelig.
På ettermiddagen fant vi frem eskene med julepynt. Vi pyntet juletre og hengte opp julestjerner og fant frem nissene. På badet har samlingen av badeender fått et nytt tilskudd (snømannand). Denne og julenisseanda fra i fjor, har fått et naturlig midtpunkt langs badekarskanten. Fra frugan i gulstugan fikk vi julevimpler. Ny type julepynt for oss. Etter en stunds fundering, fant vi et passende sted hvor disse kunne henge. Hver gang vi går opp eller ned trappa, er vimplene iøyefallende.Her heies det på jula :).
En tradisjon som også er et must - bokstavelig talt er Julmusten. Det er særlig poden og gubben i Julstugan som er fan av denne tradisjonelle svenske juldrikken. Selvfølgelig har vi kjøpt inn. Men vi startet med å avslutte flasken med påskmust som vi fant igjen i kjørerommet. God smak på den. Og muligheten for å sammenligne med julmusten var dermed til stede. Konklusjonen ble at det smakte likt.
Julekransen er hengt på døra. Julestjernene er oppe og lyser.
Juletreet er pyntet. Da var det klart for lutefisk på lille julaften. Og
da natten senket seg, kom vel jultomten og fylte strømpene til
julaftens morgen.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar