Det er ikke bare å åpne boksen og spise. Her må en del foreberedelser til: Vernebriller, engangshansker, regnfrakk (som beskyttelse), kniv, boksåpner og bøtte med vann. Innholdet i surströmmingsboksen står under trykk. Omtrent som en død hval på land. Boksen må åpnes forsiktig - og utendørs - i en bøtte med vann. Boksen må stå litt på høykant når det stikkes hull - for å lette trykket - innen selve boksen åpnes helt. Ikke bøy deg over boksen når den punkteres, forsøk å holde så god avstand som mulig. Det sier erfaringene en bekjent gjorde seg. Han var godt foroverbøyd og nær boksen med surströmming da han stakk hull på den.
Og hvilket trykk det var! Og med trykket en skikkelig geysir - rett inn i nesa på stakkaren. Smertefult var det - og visstnok i øvre grense av smerteskalaen. Luktesansen ble også svekket. Alt han kunne lukte i flere uker var ...surstrømming....
Einar var godt forberedt - og vi stod på behørig avstand da han stakk hull i suströmmingsboksen. Ingen geysir heldigvis, men en heftig eim fra innholdet - som nesten fikk naboen til å brekke seg (hun kom ut for å bivåne seansen). Men - til tross for heftig lukt, forsikret Einar oss alle om at dette smakte alldeles herlig. Og ute i snøværet - satt han med cafebord og stol på verandaen - og spiste surströmming med kokte poteter og tynnbrød til. Og selvfølgelig en pils som godt følge. Einar var godt fornøyd med dagens middag!
